Gamle redskaper får nytt liv

For mange år siden bodde det ei jente ikke langt fra huset der jeg vokste opp. Det var titt og ofte at skategjengen dro på besøk til henne. Vi besøkte henne ikke nødvendigvis fordi vi likte henne, for hun var faktisk mindre pen, ganske irriterende og muligens ikke så alt for smart. Vi liker å tro vi besøkte henne for underholdningen sin skyld, men hun bodde sammen med sine besteforeldre, og i besteforeldres hus finnes det ofte kaker, brus og godterier. Slikt faller jo lett i smak hos sultne skategutter som er tom for energi etter en lang dag på rullebrettet.

En gang lurte jeg henne, og det var ganske så grundig. Jeg tror ikke det var meningen å lure henne, men det ble nå slik. Jeg hadde drukket opp innholdet i colaflaska og snudde meg mot henne med den tomme flaska mot munnen min.
- Hallo, sa jeg inn i flaska med en dyp stemme og la handa over flasketuten.
- Visste du at man kan stenge lyder inne i ei flaske?
Hun så meget forundret ut i det jeg førte flaska mot øret hennes og løftet handa vekk og et dypt og stille Hallo sivet ut av munnen min. Den stakkars jenta ble helt fra seg av begeistring og forundring. Det gikk tydeligvis an å stenge lyder inne i ei flaske.

Med denne historien i bakhodet har jeg nå fylt vannflaska med teorier om Enhetskolen, motivasjon, læring, selvoppfatning, læreplaner, didaktikk, læringsmiljø, klasseledelse, oppdragelse, sosialisering, Mead, Piaget, Vygotsky, Skinner, Fröbel, Pestalozzi, Durkheim, Dewey, Behaviorisme, kognitiv psykologi, Fenomenologisk og humanistisk Psykologi, konstruktivisme og skolen som sosialiseringsarena. Da er det bare å åpne flaska under morgendagens muntligeksamen i Pedagogikk og slippe ordene fri. Problemet er at jeg glemte å fylle flaska med vann før jeg stengte all teorien inne, så det vil utvilsomt se noe snålt ut å sitte å patte på ei tom vannflaske i 45 minutter.