Nede på bunnen i det dype hav....

...Der ligger en hvalfanger og kaver. Med beina støpt fast i et tonn sement synker han dypere og lengre ned i mørket enn han noen gang har vært. Er dette straffen, tenker han. Skal han ende sitt liv som ei livredd sild? Det gjelder å holde seg i stimen, fikk han høre da han var en liten yngel, og derfor har han gjort det siden. Stimen har begynt å svømme i sirkel og beveger seg raskere og raskere. Han kjenner seg svimmel og ør, og det koster krefter å svømme med et tonn sement som dekker føttene helt opp til midt på leggen. Han vet hvorfor stimen svømmer i rundt og rundt. Han vet at nede i dypet lurer Spekkhuggerne, de voldelige hvalene som kler sort-hvitt like godt som Chaplin og King Kong. Det koster dem lite å sette fart oppover og pløye tvers gjennom den store stimen han fortvilt forsøker og holde seg fast ved. For det er slik de gjør det. Med det åpne gapet der sylskarpe tenner står på rekke og rad. Det gjelder å følge på i karusellen som blinker og glitrer som ei gigantisk, undervanns discokule. Mens tyngden trekker han lenger og lenger mot det svarte og ukjente, ser han det. Kanskje livet er en fest, en vals på havbunnens glassklare dansegulv, med ei enorm discokule som blinker som stjernene på himmelen. Han vet at svarthvithvalene der nede har navn. Disse er tatovert på hver kroppsdel. Det er skrevet hvem som vil ha sin del av kaka, ei salig blanding av menneskekjøtt og sildehud, av hår og tranluktende tarmer. Klarer han å holde seg til stimen bare en liten stund til vet han at alle bekymringer er over. Da vil ikke Allergi jage etter hans hode lengre og gjøre han sliten og matt, Snart faller også Eksamen av lasset. Sommerjobb har forlatt markedet og svømt sammen med sine inn i solnedgangen og forsvant som det berømte dugget for solen. Ei uke til så er han fri og kan svømme trygt inn Sildfjord for å treffe sin make. En hel sommer uten forpliktelser og mas. Selvsagt vet han at drømmer koster penger, og en jobb ville vært nok til å realisere disse. Livet går ikke alltid på skinner. Men selv ei sild trenger drømmer. Drømmens utilgjengelighet kan være sur som bare det, eller sint om den vil, men drømmene består og holder selv hvalfangere med betong rundt beina flytende. Det sies om et rovdyr at de velger seg det letteste byttet. Om det er en tiger, ei løve, en sel, en rev, en ulv, ei gjedde eller en spekkhugger, gir ingen forskjell. De lever for å drepe vesner med drømmer. Men drømmer har holdt hans hjerte intakt før, så hvorfor ikke denne gangen også.
Drømmer koster kanskje penger, men hva skal vel en med penger drømme om?

En høy A

For tiden er skolehverdagen preget av eksamensforberedelser og i dag var det tid for muntlig prøveeksamen i pedagogikk. Det er en gruppeeksamen og jeg skal opp sammen med tre andre. Disse er "Gamla", "Rockstar", og "Realityfjeset". Meningen er at vi under eksamen skal diskutere et tema i ca 45 minutter. Dagens forsøksminutter foreløp slik:

Gruppa: Blabla, pjatt pjatt, og litt mer faglig, men rotete tjas!

ped-læreren: Ja, dette var bra, men selv på A-nivå finnes det småpirk.

Hvalfangeren: (forbauset)Mener du at denne besvarelsen står til en A?

Ped-læreren: Ja, det var et faglig teoretisk nivå over diskusjonen som er mye mer enn forventet, så ja, Det er klart en A.

Realityfjeset: (sjokkert) Har du spist Fleinsopp eller???

Vel, det ser ut til at gruppa mi har mye å forsvare under den egentlige eksamen.

Jag är en banan

Alle opplever det nok en gang i livet, at tingenes tilstand ikke henger sammen. Man undrer seg over hvor man er, hvorfor man er der, og ikke minst hvordan man kom dit. Veien kan være lang og snirklete, eller kort og brutal; Det er ikke alltid man oppdager forandringen før det er for sent. Vel, jeg har vært der, i rennesteinen, i grøfta, i det mørkeste avlukke av mitt eget sinn. Dermed er en bloggs død er en annens fødsel. Jeg har kledd av meg skallet jeg har gjemt meg inne i den siste tiden. Jeg er klar for å fortæres av verden, av nyvunnet kjærlighet, av sommer, sol og vann.
Men ikke minst. Jeg er klar til å skrive blogg igjen.