Et Hvileløst Mørke

Hvileløshet

Kanskje et av de underligste begreper å forstå
Et vell av betydninger
Som den sterkeste isbryter i arktis ville slitt med å rive i stykker
Er man hvileløs når man venter
Når man ikke får sove om natten
Når brødet ikke spretter opp av brødristeren det øyeblikket man forventer
Når noen sniker seg inn på badet rett foran nesa på en
Når alle setene på lesesalen er opptatt
Eller når regnet øser ned
Og man aller helst skulle hatt solskinn

Statistikere forteller
Et menneske bruker i snitt to uker av sitt liv på å vente på
A til fots
Et lys skal skifte fra rødt til grønt
B på hjul
Et lys skal skifte fra rødt til grønt
Vi frykter det motsatte
Ventetiden hastes vekk

Hvor mye venter vi da i løpet av et helt liv?

Vi venter på buss og trikk
Er vi riktig uheldige venter vi på begge deler
Vi venter på at klokken skal bli fire
At arbeidsdagen er over
Vi venter på lønning
På at maten skal bli varm
Kaffen skal koke
Sulten skal stilne
Vi venter på at noe spennende skal strømme over TV-skjermen
På at det skal bli kveld og mørkt
Vi venter atter en gang på søvn
På fortsettelsen av forrige natts drøm
Som brått ble avbrutt
På neste dag
På nye muligheter
Vi venter på forandringer
Og vi får det samme

Oftest ser vi ikke hvor mye vi venter
Vi stilner vår hvileløshet med å gjøre noe annet
Vi venter på noe annet
I påvente av det første
Og vi slapper av å hvile
Men blir slitne likevel
Vi forblir hvileløse skapninger
Fanget i en karusell
En runddans hvor vi ikke lenger biter oss i halen
Men i stedet
Kryper inn i vårt eget rasshøl
Forsvinner fra eksistensen