Alle opplever det nok en gang i livet, at tingenes tilstand ikke henger sammen. Man undrer seg over hvor man er, hvorfor man er der, og ikke minst hvordan man kom dit. Veien kan være lang og snirklete, eller kort og brutal; Det er ikke alltid man oppdager forandringen før det er for sent. Vel, jeg har vært der, i rennesteinen, i grøfta, i det mørkeste avlukke av mitt eget sinn. Dermed er en bloggs død er en annens fødsel. Jeg har kledd av meg skallet jeg har gjemt meg inne i den siste tiden. Jeg er klar for å fortæres av verden, av nyvunnet kjærlighet, av sommer, sol og vann.
Men ikke minst. Jeg er klar til å skrive blogg igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar